fredag 23. november 2012

Gjeld og Norges ve og vel

Norske folk i hus og hytte er sylta ned i gjeld. Det sies vi lever i et av verdens rikeste land, og brorparten av befolkningen sitter i gjeld til langt over pipa. Det har vært en helvetes fest, men snart er festen over, og dagen derpå kan bli seig å forstå. Gjelden må betales enten av skyldner eller långiver det er ingen vei utenom.

Når gjelds bobla sprekker og långiverne må reddes er Norges Bank klar til å ta imot den råtne gjelda i bytte mot friske statspapirer som långiverne kan pantsette, og selge. Dette er standard prosedyre, og fører dessverre til utstrakt uansvarlighet blant långivere, og unødig høyt inflasjonspress. For de stakkars långiverne har jo ikke gjort noe galt, og vi kan jo ikke risikere at de går konkurs og tar oss alle med i graven. Bankene reddes og folket tar regningen via inflasjon. Fortjenesten privatiseres og gjemmes, mens tapet sosialiseres. Gamblerne reddes på bekostning av folket og levestandarden i verdens rikeste land faller dramatisk.

Vi har jo Staten og Oljepenger no problem hører jeg. Men staten besørger allerede halvparten av Norges befolkning, og skatter oss allerede halvt ihjel så de vil gå på en smell de også. Oljepengene er i dag utenfor vår kontroll i oljefondet, og ikke å få tak i. Staten vil da bli nødt til å låne penger får å takle krisen. Før vi vet ordet av det er Norges statsgjeld på høyde med oljefondet og store deler av befolkningen konkurs. Velkommen til dagen derpå.

Siden festen ikke er over er det ennå mulig å trappe ned drikkinga, spise rikelig med nattmat, få i oss nokk vann og en god natt søvn.

For Norges ve og vel foreslår jeg at vi innser at festen snart er over, vi har gjeldsproblemer og trenger hjelp. Det norske folk burde få et ord med i laget, og en sjanse til å  skjerpe seg. Vi burde selge unna det som kan selges av rotten utenlandsk statsgjeld i oljefondet, og bygge opp en Nasjonal gullreserve. Aksjer og eiendom i oljefondet bør deles ut til det norske folk så de som sitter i gjeld over pipa kan gjøre opp for seg. La oss selv få velge hvordan vi vil forvalte våre oljepenger. Kanskje dagen derpå ikke blir så seig å forstå.