Gjeld, endelig betaling og Statens pensjonsfond

Betaling med ulike valuta, papirpenger, kontopenger, gjeldsbrev og kreditt er ikke endelig betaling. De er alle en form for gjeld, og innebærer en obligasjonen som må oppfylles for at endelig betaling skal kunne forekomme. Verden er nå i ferd med å drukne i gjeldspenger. Valutareserver og statsgjeld hoper seg opp i alle verdens land, og det ser ut til å ingen ende ta. Dette er fordi endelig betaling ikke forekommer i dagens finanssystem.

Norge mottar for eksempel x antall USD som følge vår oljeeksport, noe beholdes som valutareserver, noe blir så vekslet om til aksjer og obligasjoner via Statens Pensjonsfond, og noe går til forbruk. De fleste av disse forretningene er fortsatt åpne og innebærer risiko for mislighold. Endelig betaling forekommer først når inntektene blir brukt.

Siden Norge har store overskudd på handelsbalansen med utlandet er det bestemt at vi skal spare det vi ikke trenger bruke i Statens Pensjonsfond. Statens pensjonsfond er delt opp i to hovedfond Statens pensjonsfond Utland SPU, og Statens pensjonsfond Norge SPN. Oppgjørets time globalt  nærmer seg, og Norge burde i den forbindelse sikre seg endelig betaling i form av gull for å minske risikoen for store tap i SPU som følge av mislighold av ulike kontrakter og åpne forretninger.

Ved å veksle deler av vår papirformue til ekte fysisk gull vil vi også sikre vår internationale kjøpekraft mot verditap på investeringer nominert i ustabile valutaer som følge av krakk og inflasjon. Vi beveger oss inn i en global hyperdeflasjon målt i gull, og en global hyperinflasjon målt i valuta. Det burde da ikke være alltfor vanskelig å se hva som skjer, og hvordan vi kan sikre vår formue!. Kun 5 pst. av SPUs kapital skal siden 2010 plasseres i en egen eiendomsportefølje, noe som innebærer at 95 pst. av SPUs kapital er investert i andre papir fordringer.

Da jeg kontaktet finansdepartementet for ett par år siden og rådet dem til å instruere Norges bank og Statens pensjons fond til å kjøpe gull på bakgrunn av den store usikkerhet i verdens finansmarkeder fikk jeg følgene svar:


Hei

Viser til din e-post av 5. desember 2009.

Det er bred politisk enighet om at Statens pensjonsfond utland (SPU) skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning gitt et moderat nivå på risiko, slik at også fremtidige generasjoner kan få mest mulig nytte av formuen. Fondets midler investeres i en bredt sammensatt portefølje av verdipapirer fra mange land. Dette gir en god risikospredning. Fondets lange investeringshorisont medfører at andelen investert i ulike aktivaklasser og geografiske regioner kan fastsettes etter vurderinger av forventet avkastning og risiko på lang sikt.

Etter et utfordrende år i 2008 med kraftig fall i verdens aksjemarkeder, var avkastningen av fondet gjennom fjoråret svært god. Dette understreker samtidig at en må være forberedt på at markedene svinger mye fra tid til annen, og at det også framover vil være betydelige svingninger i fondets avkastning. SPU har en høy risikobærende evne, og er godt i stand til å håndtere slike svingninger.

Finansdepartementet har hittil ikke vurdert gull som en attraktiv aktivaklasse for fondet. Bakgrunnen for fondets nåværende investeringsstrategi er utførlig beskrevet i de årlige stortingsmeldingene om forvaltningen av Statens pensjonsfond, følg lenken nedenfor: http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Statens%20pensjonsfond/stmeld20_2008-2009/stm20.pdf.

Det legges opp til at meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009 legges fram før påske. La meg til slutt minne om at staten allerede har en betydelig råvareeksponering gjennom petroleums virksomheten. Fondet er en mekanisme som gjør at vi sprer risiko gjennom å omplassere formue fra olje og gass til en bredt sammensatt portefølje av finansielle eiendeler.

Mvh Tor Ole Bjørkly

Dokumentasjonssenteret

Finansdepartementet

Akersgaten 40

Pb. 8008 Dep

0030 Oslo

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne men det ser ikke ut til at våre myndigheter forstår seg på hverken penger eller risiko. Gull blir omtalt som om det var en hvilken som helst råvare se her, og SPU forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning gitt moderat risiko. Risikoen for misslighold av internationale finansielle gjeldspapirer har alldrig vært høyere en i dag, og gull har alldrig vært mere missforstått. 

Gull og sølv har alltid fungert som ekte penger oppigjennom historien og vil gjøre det igjen. Det er stor forskjell på ekte penger og gjeld! Ekte penger blir brukt til endelig betalig og gjeld i åpen forretning. Att 95 pst. av Norges verdier skal være låst i en åpen forretning rimer ikke med målet om moderat risiko i SPU. Gull er rett og slett oversett og avist som penger av dagens økonomer. Søk etter gull i siste stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond , og du skjønner kanskje hva jeg mener når jeg sier gull er oversett og avist. 

Norge kommer nok desverre snart til å angre på denne intellektuelle skråsikkerhet og arroganse som utvises fra finansdepartementet, og våre rådgivende fagøkonomiske miljø.

Fra petrodollar til petroeuro

Chicago Mercantile Exchange, verdens største futures handel børs innfører fra og med mandag 18 april 2011 muligheter for å handle Euro denominerte olje futures kontrakter. USD er i ferd med å miste status som verdens reserve valuta. Denne status er som tidligere nevnt avhengig av at den brukes som global handelsvaluta for olje. Euro er i ferd med å ta over som global handelsvaluta for olje, skifte ser ut til å allerede være i gang. I januar kom nyheten om  at India og Iran diskutererte gull for olje Utfallet av diskusjonene ble en løsning med betaling i Euro Enda flere spiker i kisten til vår kjære petrodollar. USD som verdens reservevaluta er snart ferdig. Hva gjør Norge med dette? Blir vi hengende ved petrodollaren til vi drukner i verdiløse kontrakter?