mandag 25. mars 2013

Dnb og Nordea blant verdens dårligst kapitaliserte

DNB og Nordea har en lån til innskuddratio på over 180% å er således blant verdens dårligst kapitaliserte banker. (se graf fra 2011 under) En sprekk i den Norske boligboblen eller uforholdsmessig store uttak passer derfor dårlig. Det er kanskje ikke rart  DNB nylig satt opp renten, og Jens Stoltenberg er livredd for sprekk i den Norske boligbobla. Vi er i Norge meget sårbare for brå nedgang i boligprisene, ubetjente lån og kapitalflukt.


Norges Bank har analysert den lave innskudd til lån ratio i Norge (Høy lån til innskudd ratio), og funnet at det er lite bankene kan gjøre for å bedre situasjonen. De kan øke innskuddsrenten, oppfordre bankene til å begrense utlån, eller i det minste søke mest mulig langsiktig markedsfinansiering av utlån. Norske banker er i dag mere avhengig av markedsfinansiering av utlån enn i 1989, og således mere sårbare enn de var i forkant av den siste store Norske bankkrise.

Det er kanskje på tide å vurdere nye verktøy for å begrense store svingninger i lån til innskuddsratioen. (mer om det her)




Norske husholdninger har de siste par årene økt spareraten og ligger nå på 8,7% av disponibel inntekt. Hvordan Norges Bank skal klare å normalisere rentebanen uten å sprekke boligboblen, og således bidra til fortsatt vekst i husholdningenes sparing gjennom høyere renter vites ikke.

Skulle sparingen snu som følge av stopp i lønnsøkningen kombinert med høy inflasjon og unormalt lave renter, samtidig som boligprisene stagnerer og gjeldstaket nås er vi ille ute. Håper du ikke har mer en 2 000 000 i banken hvis Dnb og Nordea må restruktureres. Innskuddsgarantien gjelder pr bank så en sparekonto i flere Norske banker er kanskje en god idé om du har for mye penger i banken.

Vell du kan også kjøpe gull å slippe å tenke mer på mulige bankproblemer.




søndag 24. mars 2013

EU´s Bail-in regler testes nå i Kypros

I September i fjor ble det klart at ECB står klar til å trykke ubegrenset med Euro til å kjøpe statsobligasjoner i andrehånds markedet, gjennom såkalte Outright Monetary Transactions (OMT`s). Støtte fra ECB kommer med visse vilkår (mer detaljer se innlegget ECB vil kjøpe ubegrenset med statsobligasjoner)

EU`s forslag til nye konkurs og resstukturerings regler såkalte Bail-in regler (Justeringer og kommentarer fra ECB her) planlagt innført fra 2013 til 2015, testes i disse dager ut i praksis i Kypros. 

De største bankene i Kypros er konkurs, må restruktureres og utvalgte kreditorer reddes. Forslag om 25% konfiskering av innskudd på over 100 000 Euro er nokk desverre i tråd med retninglinjer lagt ut i ovenstående Bail-inn rammeverk.  

Tyveri gjennom restrukturering, inflasjon og gjeldsslaveri er i ferd med å testes formaliseres og lovliggjøres i hele EU. (oppdatert link fra 25.03.2013)

Den eneste måten å sikre seg sine verdier i en slik situasjon er å holde de langt unna bankvesen,  klåfingrete politikere, og byråkrater. Kypros er Europa`s Lehman Brothers og restruktureringen av Kypriotiske banker vil danne presedens.  Følg nøye med i tiden som kommer. Du er herved advart!


torsdag 7. mars 2013

Alt er relativt

Siden andre verdenskrig har du kunnet kjøpe mellom 10 og 30 fat olje for en ounce gull, dette er et gjennomsnitt på 15 fat olje pr ounce gull. (se FOFOA)



Hvorfor har denne ratio hvert så stabil?

Kan det være at olje er verdens viktigste energikilde, og gull er verdens viktigste penger. Stabilitet i bytteforholdet mellom gull og olje er tilsynelatende meget viktig for at den den globale økonomien skal fungere uten altfor store konflikter.

Så lenge forholdet mellom gull og olje holder seg innenfor de siste 66 års gjennomsnitt vil verdenshandelen kunne fungere nogenlunde ok. Inflasjon og deflajon i gjeldspenger og politisk klarsynthet spiller ikke så stor rolle så lenge de viktigste i verden svømmer i gull og hjulene smøres av billig olje.

Men vi nærmer oss slutten på billig olje, og gull. Peak oil, og store gjeldsoppgjør vil i nær fremtid kunne bryte denne lange relativt stabile trend med billig olje og gull.

Norges oljereserver er i ferd med å tømmes. (se Rune Likverns graf over fallrater i Norsk oljeproduksjon under). Når olje tåka letter om 10-20 år, og gjelda etter oljefesten skal betales kan det være greit å ha litt ekte gullpenger i bakhånd.



tirsdag 5. mars 2013

Finansterrorisme

Investor Øystein Stray Spetalen en av få fritttalende offentlige personer i Norge forklarer i ett intervju av Magnus E. Marsdal fra Manifest Tidsskrift hvordan finansnæringen i ly av de siste 30 års innføring av nyliberalistisk økonomisk teori i vesten, har vokst oss over hode og holder samfunnet som gissel.

Dette er første gang jeg har lest i Norske medier en så ærlig og treffende kritikk av galskapen i finansnæringen, og den nyliberale handelspolitikken i vesten. Bravo!

Problemene som Øystein tar opp er meget viktige. Disse problemer og tendenser er utførlig beskrevet av blant andre Carolta Perez i boken Technological Revolutions and Financial Capital, og av Erik Reinert fra The Other Canon Foundation i boken How Rich Countries Got Rich and Why Poor Countries Stay Poor.

Her er noen utdrag fra intervjuet:


– Det er en gisselsituasjon. Bankene terroriserer hele samfunn. Med råvarespekulasjon driver de matpriser til himmels, eller de setter ulevelig rente på lån stater som Hellas er helt avhengige av. Denne utpressingen rammer befolkningen, og bidrar overhodet ikke til verdiskaping, sier den samfunnsengasjerte investoren når Manifest Tidsskrift møter Spetalen i hans hovedkvarter på Skøyen i Oslo.
Den nye liberalismen
Denne spekulative formen for kasinokapitalisme ble holdt nede gjennom tiårene etter andre verdenskrig. Etter den lange depresjonen som fulgte børskrakket i 1929 hadde selv det erkeliberalistiske USA innført inngripende reguleringer av bankene og finansbransjen for øvrig. Med den nye liberalismens inntog på 1980-tallet fulgte ideologiske angrep mot disse reguleringene, som ble avskaffet bit for bit fram mot årtusenskiftet.
– Et bakenforliggende problem var den svekkede veksttakten i økonomiene. Med økende knapphet på gode investeringsmuligheter innen mange industrigrener, virket det mer attraktivt å satse på gevinster gjennom finansvirksomhet. Samtidig hadde amerikanske arbeidere ikke hatt reallønnsvekst siden tidlig på 1970-tallet. De trengte mer tilgang til lån for å holde forbruket oppe. Så etter hvert slapp man dette helt løs, oppsummerer Spetalen.
Resultatet ble en eksplosiv vekst i gjeldsmengden.
Fra andre halvdel av 1990-tallet fikk vi så en bølge av «finansiell innovasjon», som i praksis betyr at bankene finner opp stadig mer intrikate metoder for å ta uansvarlig høy risiko med andres penger.
– Så nå kunne de låne ut 30 ganger mer enn før per million i egenkapital, eller det kunne i visse tilfeller være helt ubegrenset.
Kasinokapitalisme
Bankene ble de største låntakerne. De lånte inn enorme summer for å bruke dem til spekulasjon. Gjeldsberget som bankene på denne måten skapte helt selv, gjennom «giring», utgjorde en mye større andel av gjeldsbyrden som under krisa i 2008 truet med å dra hele finanssystemet i USA ned i avgrunnen enn gjelda knyttet til den mye mer omtalte boligbobla.[1]
Spekulativ virksomhet er virksomhet som i stor grad stjeler profitten sin fra de produktive sektorene. Dette er tyveri, uansett om det er lovlig tyveri.
For hver dollar i dette gjeldsberget av fantasisummer, tok meglere, banker og direktører sin andel i form av honorarer og gebyrer. Deretter tok de den enorme risikoen gjeldsberget utgjorde og dyttet den over på første og beste idiot man møtte i finansmarkedet, for eksempel en såkalt Terra-kommune i Nord-Norge.
– Etter hvert utgjorde spekulativ virksomhet 30 prosent av BNP i USA. Dette er virksomhet som i stor grad stjeler profitten sin fra de produktive sektorene. Dette er tyveri, uansett om det er lovlig tyveri, mener Spetalen.
– Bankene har tjent store penger på bare å flytte rundt på gjeld. Under de såkalte krisetiltakene i EU kunne banker låne inn til 1 prosent rente og så låne ut til Hellas for 6 prosent, for eksempel, forteller investoren.
–  Dette gir bankene enorme inntekter ut av ingenting. Og da går bonusen til direktøren i taket, til 100 millioner i året. Og i styret sitter det folk og nikker og sier at dette ser bra ut. Sånn har det holdt på. De har gjort det med statslån, med usikre boliglån og så videre.
Med disse spillereglene fikk banksjefene sterke insentiver for å gjøre gjeldsberget – og dermed risikoen – størst mulig.
– Jo større fantasisummer de kunne ta noen prosent på, jo mer gigantisk årsinntekt til direktørene.
Les hele intervjuet her